Vi er alle genier!

enjoy MY genius

Undrende_thomas_moy

3 massakre i 1 liv

Jeg lastet ned manifestet og kjente jeg fikk en vond følelse i magen. ”Dette er jo akkurat det han vil…”

Som 18 åring satt jeg i USA og så på Columbine skytingen skje live på tv. Jeg bodde ti minutter fra skolen og var på skolen et par dager etter tragedien. Det var helt fullstendig uvirkelig for meg, en norsk ungdom, å gå fra lille uskyldige Norge til å være så nære en tragedie som det jeg da opplevde. Om ikke det skulle være nok så skjedde en skyteepisode på den skolen jeg gikk på 7 år etter at jeg var ferdig. En tidligere elev gikk inn og åpnet ild mot folk på skolen, før han dro videre til en kirke og skjøt noen flere. Det er bare måneder siden jeg fant filmer med tilbakeblikk på hva som hadde skjedd og film med intervju av de som var midt oppi det. Deriblant John Murphy, en av mine beste venner fra skolen. Den ene filmen viser hvor gutten kom inn og begynte å skyte. Dette var i samme gangen som jeg 7 år tidligere hadde opplevd mye gøy og hvor jeg for eksempel, med et uhell, klarte å farge håret mitt ”pisse-gult”. De filmet hagen hvor vi pleide å spille ”nulldabb” og volleyball, og jeg så noen av mine beste venner (fra den tiden) som må takle denne situasjonen fordi de er ledere av skolen i dag.

Som Norsk og vant med å være beskyttet fra det meste av slike ting, ved at det som regel skjer langt fra oss, så har det vært en tanke at dette var noe av det siste jeg skulle oppleve som er så dramatisk. Så kom fredag 22. Juli.

Det er en situasjon vi Nordmenn er i som er utrolig vanskelig å forstå. Virker som den eneste som forstår det er mannen som står bak det. Men å sitte på andre siden av Norge å prøve å forstå hvordan det føles for folk som er midt oppi det er helt umulig. Det eneste som kan sies er å uttrykke medlidenhet. ”Dette ønsker jeg ikke over min verste fiende engang!”

Når alt dette er sagt og det fortsatt er tungt å tenke på at noen kan gjøre noe så grusomt, så må jeg si at jeg syns det er på tide at media våkner. Det kan være mange meninger om dette og jeg vet at jeg trår på et sårt området nå, men jeg håper det er på tide å skifte fokus. Alle disse tre skyteepisodene jeg mer eller mindre har vært nærme så er det en ting de er ute etter: ”Det å bli husket for noe, eller for å si det rett ut: Media omtale. Så går det en fin balanse mellom det å døyve nysgjerrighet og det å gjøre dem kjente. Jeg tror at mange er enig i at den beste måten at disse skyteepisodene ikke oppnår det som var hensikten, er å holde de borte fra media.

Så skal vi jo ha respekt for det som skjer, og vi ønsker å være oppdatert rundt det som skjedde. Men hvorfor alle disse bildene av ”skytemannen”, hvorfor vise ham OVER ALT? Det er jo dette han vil. Jeg hørte han hadde sagt på et nettforum: ”Det er bedre å være hatet enn glemt.” Det vil jo si at den beste måten vi kan straffe denne mannen på er å glemme ham. Men det er vanskelig at hele saken bare skal forsvinne og alle livene som har gått tapt skal respekteres. Men hva med å bare fokusere på hjelpearbeidet, hvordan vi skal komme oss opp igjen og lignende. Slutte å legge ut bilder på bilder av mannen. Han hadde vært veldig opptatt med å spør sin advokat hvor mye dekning det var på saken. Dessverre så sitte han å føler at han har fått til det han ville. Han vil ha åpen rettssal, så alle kan komme å høre hvorfor han gjorde det han gjorde. Mitt inntrykk, som ikke er basert på mer enn min opplevelse og ikke noen profesjonell vurdering, er jo at det beste vi kunne gjort var å stenge alle hans meninger inne sammen med ham.

Jeg ser også at det er en sak som er utrolig vanskelig. Men jeg kjente det virkelig når jeg lastet ned manifestet i et ønske om å finne utav mer hva som skjer i en slik manns hode. Jeg kan skylde det på interessen min for psykologi og studie av menneske. Men det at dette manifestet nå er lastet ned av mer enn 20 000 personer er jo ingen tvil både media og sosiale medier som er mye av grunnen til. Burde bildene av ”skytemannen” bli slettet fra alle aviser? Burde vi slutte å navngi ham? Burde vi alle ta ansvaret for å slette manifestet? Burde vi ikke avlyse så mange flere arrangementer og la livet gå videre? Burde vi gi slipp på makten denne mannen har over Norge? Burde det være mulig å gi en slik handling konsekvenser som handler om å få mennene som står bak til å forsvinne fra medier? Burde vi slutte å  melde oss inn i hat-FaceBook grupper som nevner ham med navn? Heller melde oss inn i FOR-familiens ofre og satse på den saker en er for og ikke saker en er mot?

Utfordringen jeg personlig skulle ønske media og alle i Norge jobbet med er:

”Hvordan kan vi sørge for at det denne mannen har gjort ikke gir ham den oppmerksomheten han er ute etter, og fortsatt ta vare på våre egne og minnene om de som har gått tapt.”

Måtte det finnes en kjærlighet som alle involverte kan kjenne på, og ønsker om at en høyere makt kan være med å gi retningen for hvordan å takle en slik situasjon.

 

Meld deg på kurs

Du finner FotoLesing kurs i forskjellige byer.
Se kursplanen her

Mer om kurset

Dypere forklaring om FotoLesing kan du lese mer om her

FotoLesing boken

Boken som forklarer kurset som forrandret livet mitt er gitt ut på Norsk av Cappelen Damm. Kjøp boken her

Tilbake til fremsiden

Buzan's iMindMap