Fullt Minne?

Jeg skulle innom leiligheten min i Oslo for å sjekke hva som må gjøres før salget. Med en gang jeg gikk inn dørene i blokka kjente jeg mange minner komme frem fra den tiden jeg var der hver dag.

Da jeg gikk bort til postkassen husket jeg hvordan låsen som posten bruker alltid pleide å svikte. På motsatt vegg kunne jeg se for meg lappen jeg hang opp for å finne noen som hadde lyst å leie parkeringsplassen min jeg ikke brukte. Jeg kunne se det for meg at det var revet av 3 av lappene jeg hadde laget som frynser i bunden så folk kunne ta med seg tlf nummeret mitt enkelt og greit.

Da jeg gikk ned trappen til etasjen leiligheten er i, husket jeg det stygge teppet som var der før. Husket følelsen av teppet under føttene når jeg hadde gått barbent bort til vaskerommet hvor jeg vasket klær før jeg fikk egen maskin. Når jeg stod utenfor døren husket jeg øyeblikket når jeg stod der etter å ha gjort det slutt med en dame jeg tidligere hadde trodd jeg skulle dele resten av mitt liv med. Jeg husket hvordan det svei i øynene etter at tåre kanalene hadde gjort sin jobb i å uttrykke hvor vondt jeg hadde av det jeg hadde gjort. Det var akkurat som fysisk kjente smerten jeg hadde i  kroppen da jeg stod utenfor min egen dør og bare så på låsen etter å ha returnert fra mitt siste og værste besøk hos henne.

Jeg var ikke en gang innenfor døren, men fantasien dro frem bilder av nøyaktig hvor i sofaen jeg hadde sittet med ei venninne på høyreside, hvordan putene i sofaen hadde helt meg litt til den ene siden mens vi så på den dårligste filmen jeg har sett i mitt liv. I tankene mine fortsatte jeg å romstere i leiligheten og kjøkken bordet minnet meg om besøk fra en ny venn jeg akkurat hadde truffet noen uker tidligere, som kom på besøk for å spise middag. Fargen på middagen var like klar som den var den gangen. Husker smaken av kyllingen i kokos og karri, hvor god den var og hvor klam stemning det ble når pastoren syntes at den halve chillien jeg hadde hatt oppi, var nøyaktig en halv chilli for mye.

Da jeg beveget meg inn på soverommet kjente jeg følelsen av den kalde stange på siden av armen min når jeg strakk den mellom stengene i smijernsenga, som tok største delen av soverommet. Hvordan jeg måtte justere røret fra dusjkabinettet og ned i sluken så vannet ikke skulle renne utover gulvet.

Dette var bare en liten beskrivelse av alle detaljene som kom frem, alle sansene som var innblandet og hvordan jeg kunne kjenne ting fysisk. Samtidig slo en tanke meg – Jeg tenkte plutselig på når jeg hadde sittet på skolen og lest en side med tekst, og etterpå hadde jeg ingen anelse om hva den handlet om. Etter hvordan hjernen min kan lagre alle disse minnene og så utrolig mye detaljer, kan det være at det finnes måter å lagre informasjon fra bøker i vårt enorme nettverk i hodet, som fungerer bedre enn det jeg gjorde på skolen?