Horeprevansjon

Om hva kombinasjonen av Beyerdynamic og Ray Lamontagne kan gjøre i en lei situasjon.

Tipper min kjære mamma vrir seg i stolen og sier; ”Nei, Thomas hva er det du nå skriver om?” Men det er en logisk forklaring som du snart vil se.

Jeg har gleden av å bo på Hotel Bastion sikkert en 2 dager i uken gjennomsnittlig. Hotel Bastion ligger i Skippergata. For alle de som ikke vet hva Skippergata er kjent for så anbefaler jeg å lese tittelen på dette innlegget en gang til.

Det en opplever som gutt alene gjennom denne gaten kan sammenlignes med å være en bæsj langs veien full av fluer. Opplevelsene av å være omsværmet og når en prøver å riste dem av seg så kommer de rett tilbake. Henger gjerne fast i jakken eller skulderen og sender kommentarer som: Wanna party, wanna have som fun eller wanna smile tomorrow. Alle disse alternativene er jo forsåvidt noe som høres fristene ut, men ikke sånn de mener de skal få det til.

Hver kveld jeg har forsøkt å komme meg ”hjem” så har jeg forsøkt en ny taktikk for å bli kvitt dem.

Har forsøkt: Si ”nei”. – Nytter ikke
Har forsøkt: Høre på musikk med ørepropper. – Nytter ikke
Har forsøkt: Gå veldig raskt. – Nytter ikke
Har forsøkt: Komme meg over på andre siden av veien. – Nytter ikke
Har forsøkt: Takke nei. – Nytter ikke
Har forsøkt: Overse dem og se hoven ut. – Nytter ikke

SÅÅÅ…… helt tilfeldig kom løsningen. Jeg har akkurat fått meg ett nytt headset som jeg bruker i forskning. Da jeg gikk med disse klokkene på hodet gikk jeg forbi 7 stk uten å bli forfulgt av en eneste, uten å kjenne at “fluen landet på meg og stakk ut sin tunge” og uten å bli plystret etter og ropt etter over gaten. Jeg gikk bare der med en følelse av frihet mens jeg hørte på Ray Lamontagne´s nydelige sang ”Let it be me”.

Så dette er en annonse hvor jeg anbefaler andre med samme problemet og kjøpet headsettet på bildet. Nydelig lyd og fantastisk deilig å komme seg hjem uten for mye fingermerker. Men anbefaler å ikke synge den sangen høyt gjennom Skippergata!