“Ikje faen om eg ska dø nå…”

- Er vi bare et uskyldig offer?

Bruce H. Lipton, Ph.D ,forklarer i sin bok ”The biology of belief” sin biologiske forskning på celler og funksjonen av celler. Han har vist hvordan celledeling er basert på signaler. Når en “mio-blast” celle som til vanlig lager muskel celler, blir plassert i andre omgivelser kan en genetisk identisk celle produsere fett eller bein. Poenget hans er at cellene våre blir direkte påvirket av våre tanker som er med å sette omgivelsene til cellene. Han forteller om hvordan en mann som blir tatt i en stor svindel blir funnet på et hotellrom hvor han ligger og roper: ”Dette er så flaut, jeg klarer ikke å leve med det, dette kommer til å ta livet av meg.” To dager senere døde han, og det ble kalt psykologisk selvmord. Mange av oss har også sett hvordan en ektefelle dør nokså raskt etter at de mister sin livspartner.

Hvor mye kan vi påvirke vår egen helse og utvikling? Lipton viser forskning som legger frem at 30% av effekten i medikamenter er Placebo. Legemiddel industrien er livredd for Placebo og ønsker å fjerne den ettersom det ikke vil bli godkjent legemiddel om placebo effekten er for stor, eller virkningen er vanskelig å vise. Burde vi begrave Placebo effekten eller kunne det være at det viser til hvor mye vi kan påvirke med tanker?

Jeg har en barndomsvenn som heter Espen, han ble diagnostisert med leukemi i, januar 2001. Den dag i dag er han godt i live og tar livet med godt humør. Han sier at hans historien er lang med både godt og vondt. På tross av å enda sloss mot effekten av så mye cellegift han måtte gjennom så smiler han og holder seg positiv. Legen kom i 2001 inn til Espen med budskapet han ikke ville høre. Espen fikk beskjed om at han hadde rundt 1 måned igjen å leve. Da så Espen legen inn i øynene og sa: ”Ikje faen om eg ska dø nå. Eg ska leva t eg blir 70.” Espen smilte til legen og gikk sin vei.

Hvor ønsker du å sette en grense for din utvikling og muligheten til et lykkelig liv med god helse?