Selvtillit og roller i livet

Er det mulig å plutselig bli en gammel utgave av seg selv pga omstendighetene?

Da var det 2,5 år siden jeg skulle vært ferdig med min master grad. Etter å ha strøket i ett fag kanskje fordi jeg tok på meg litt mer enn jeg var klar for den gangen. Etter den tiden har jeg ikke klart å funne motivasjonen for å ta opp de to fagene jeg manglet. Til slutt kastet jeg meg uti det og tok fatt på skolen igjen. Da skulle jeg oppdage noen merkelige ting.

Jeg husker teorien om hvordan folk på en renunion med for eksempel ungdoms skolen vil gå tilbake til å innta rollen de hadde den gangen. Slike teorier fikk jeg virkelig kjenne på selv når jeg plutselig satt på skolebenken igjen.

Skolen for meg har vært den plassen jeg virkelig ikke har hatt selvtillitt. Har slitt mer med å få venner på skolen, og har hatt vanskelig for å føle meg flink nok til å være på andre sine grupper. Så om ikke skolen var vanskelig nok så måtte jeg gjøre alle gruppe oppgavene alene.

Etter skolen har jeg til slutt endt opp med å leve av å holde kurs og foredrag. Liker godt å stå foran folk og jo flere jo bedre. Så sitter jeg i klasserommet igjen og kjenner at jeg plutselig får samme angsten jeg har levd med på skolen. Jeg fikk et spørsmål av professoren og da jeg skulle si noe måtte han be meg to ganger om å snakke høyere. Jeg kjente at jeg rødmet og forstod egentlig ikke helt hva som skjedde. Med tørr hals og problemer med å få ut ord om noe jeg hadde forberedt meg godt til kjente jeg at selv med bedre selvtillitt, bedre leseegenskaper og mange opplevelser av å bli satt foran folk, både forberedt og uforberedt, var jeg plutselig den unge Thomas med dårlig selvtillit på skolen.

Det gikk bedre i andre og tredje time, men vitner at jeg er en rolig person i klasserommet, noe jeg ikke er så veldig kjent for å være.