Stakkars lærere!

Om ikke lærere har en tøff nok utfordring så skal det nå gjøres enda verre.

I min studering for å finne en bedre løsning for læring var en av mine store oppdagelser hvor viktig det er å fokusere på hvordan alle lærer forskjellig. Vi har nok alle opplevd å like en lærer veldig godt. Ofte er det fordi den læreren lærer bort på samme måte som vi liker å lære på. Problemet med klasserom kan være at en lærer satser på at alle elevene skal lære på den måten de liker å lære på. Nå skal min “fantastiske” ungdomsskole gjøre det enda vanskeligere for lærere å følge opp elevene i klassen. Burde budsjettene være det viktigste?

Folk får beskjed om å ikke fikle med noe i timen, sitte helt i ro og følge med på det som står på tavlen fordi de skal bli testet i det som står der. Det finnes skoler som har 0% dysleksi og adhd, i tillegg går alle barna ut med topp karakterer. De gir barna mulighet til å lære på sin egen måte, de lar barna lære hverandre alt etter hva de er dyktige i og resultatene er jo utrolige å se på.

Kan det finnes en mulighet for at det finnes en bedre måte å lære på enn det som gjøres i dag?

Ken Robinson sier at: “barn har ingen problem med å gå for noe om de ikke vet hva det nøyaktig riktige er”. Presset på skolen kan vel lære oss å ikke ta sjanser lenger, eller bli realistiske og andre ting som er med på å drepe muligheter vi kunne hatt i livet om vi tok noen sjanser. Robinson sier også at: “vi utdanner folk til å bli professorer”. Burde dette være topp målet? Fungerer egentlig skolesystemet maksimalt sånn det er?